Bøker i cybern, ok ?

Arne Krokan skriver mye interessant i http://arnek.wordpress.com/2011/10/10/623/.

Arne setter fokus på utfordringer vi allerede har sett veldig tydelig innen musikkindustrien. Dette er den kjente problemstillingen rundt hvordan de som faktisk har produset materialet skal kunne tjene penger etter at digitaliseringen gjort det umulig å kontrollere på hvilken måte materialet distribueres, hvem som får tilgang og at alle faktisk betaler for det.

I musikkindustrien ble denne problemstillingen i starten fremstilt som en undergang for hele industrien, noe det faktisk var lett å tro på. Etter en periode der mange “tok seg til rette” og presenterte tilgang til musikken gjennom ulike kanaler, ser det nå ut til at dette faktisk er i ferd med å endre seg.

Det er ingen tvil om at den digitale økonomiens forretningslogikk, der transaksjonskostnader reduseres dramatisk, nettverkseffekter skapes, increasing returns har stor betydning rundt dette, så tror jeg også dette handler om holdninger blant folk flest. Det lander til syvende og sist på vår egen moral og etikk; er vi villige til å betale for disse produktene, selv om vi faktisk kan hente dem gratis enkelte steder ?

Jeg er heller ikke uten videre med Arne Krokan i at dette i vesentlig grad har stilt endrede krav til dem som skriver. Min naive mening er at de som faktisk produserer kvalitetsmateriale vil kunne leve av det i fremtiden også, enten det er musikk eller litterære verk. Kanskje kan det faktisk bli lettere å tjene penger i den digitale hverdagen, og kanskje kan en større andel havne hos dem som faktsik har produsert det, istedenfor hos distributører og forleggere. Dette tror jeg de nye digitale publiseringsplattformene vil kunne bidra til.

Dette underbygges jo i stor grad av et prosjekt gjennomført ved BI i 2010, som viste at norske musikeres inntekter har økt med 70 % det siste tiåret, justert for prisutviklingen i den samme perioden.

Så jeg tror at problemstillingen er lik, forutsetningene er de samme, utfordringene er de samme og til syvende og sist så tror jeg også at resultatene vil bli de samme.

Gode forfattere vil kunne leve av det gode materialet også i fremtiden, men først så må alle involverte aktører og eksperter få lov til å bekymre seg en liten stund.

MOOC, kan jeg lære av det ?

Denne bloggen har sin opprinnelse i oppgave 4 her: http://sos6501-h11.wikispaces.com/Gjennomf%C3%B8ringsplanh11

MOOC, en ny skole ?

Ut fra det jeg kan finne ut så er MOOC en ny måte å lære på, med sitt utspring i connectivism. Connectivism, som google oversetteren faktisk ikke klarer å oversette for meg, er en teori som hevder at kunnskapen faktisk finnes der ute i verden, og ikke i hodet på det enkelte individet. Connetivism ser på læring som en prosess der man etablerer forbindelser og skaper nettverk av noder. Alle nodene bidrar med informasjon. (hentet fra http://en.wikipedia.org/wiki/Connectivism)

Alle kan delta på MOOC, det er gratis, og det stiller ingen krav til resultater eller oppfølgning. Men i MOOC så oppfordres man til å bidra, da gjerne med noe relevant, egenprodusert og nytt. Stadig flere slutter seg til nettverket, og det vil på den måten stadig inneholde mere informasjon om tema, og stadig mere utfyllende informasjon.

En slik måte å lære på kan jo høres forlokkende ut, og vil kunne passe mange. Det er også en relativt enkel vei fram til kunnskap.

Utfordringene kan vel være at informasjonen og relasjonene mellom den blir stadig mere uklare etterhvert som nettverket vokser. Det gjør det jo, som ellers i informasjonsjungelen på internett, vanskelig å finne det man egentlig er ute etter. Et annet poeng er at mange er avhengig av å kunne måle og dokumentere kompetanse, noe jeg syns virker vanskelig ved MOOC. Dette tror jeg kan være hovedårsaken til at MOOC foreløpig ikke er tatt i bruk blant de tradisjonelle norske utdanningsinstitusjonene. Det kan jo selvsagt også være fristende å tro at man ser på MOOC som en truende konkurrent til de etablerte utdanningsinstitusjonene, og at man derfor ikke er helt villige til å akseptere metoden helt ut.

Men jeg syns dette virker spennende, spesielt med tanke på at jeg ikke aner eksakt hvilken kunnskap jeg ville kunne tilegne meg underveis, bare at det på et eller annet vis står i relasjon til hverandre, noe som gjør det hele mere spennende enn å bare åpne en bok, da man på et aller annet vis vet litt mere om hva man har i vente når man går i gang.

Dagbladet – RIP, eller ?

Bloggoppgave 3 fra http://sos6501-h11.wikispaces.com/Gjennomf%C3%B8ringsplanh11

Jeg leste Arne Krokans blogg om Dagbladet og deres fremtidsutsikter her: http://arnek.wordpress.com/2010/02/12/takk-for-alt-dagbladet-rip/

Arne setter her nok en gang fokus på de utfordringene våre kjære papiraviser står ovenfor, og som vi kjenner godt til allerede. Relativt lenge har man sett tallene for papiravisene falle, samtidig som tallene for de digitale versjonene har økt. Det høres jo ut som en naturlig prosess, som forståelig nok er i direkte relasjon til hverandre.

Dette setter litt andre krav til avisene i alle nesten alle produktets “faser”, helt fram til dagens avisbud og kioskdistribusjon. Der ting kanskje er uendret, er også der jeg mener framtiden for avisene, digital eller ikke, ligger. Det handler om research og god journalistikk.

Det er ingen tvil om at det er blitt stadig enklere å produsere, eller “stjele/låne” stoff for deretter å tilgjengeliggjøre det på nett. Etter min mening har dette ikke medført at kvaliteten på stoffet har økt i samme takt, snarerer tvert i mot. Det kan nesten virke som om disse to forholdene er omvent proposjonale til hverandre. Jo flere som produserer og legger ut på nett, jo dårlig blir det, akkurat som den observante leser vil merke med det han eller hun leser akkurat nå. Eller er det kanskje bare sånn at det blir veldig vanskelig å finne det som er bra?

Jeg for min del mener det er mye viktigere å sikre at vi faktisk har gode aviser i fremtiden også, enn det er å diskutere hvorvidt de blir tilgjengelige på papir eller på nett.

Samme diskusjonen hadde vi også når CD’en ble introdusert, og ikke minst når musikk ble tilgjengelig via internett. Jeg, og de aller fleste andre, klarer fortsatt å skaffe seg den musikken de liker. Forskjellen er bare at nå kan de faktisk velge hvilket format de ønsker den levert i. Artistene har ikke sluttet å produsere god musikk underveis.

Dette tror jeg vil gjelde for avisene også, de som faktisk klarer å levere stoff av god kvalitet vil overleve, resten går i bøtta.

Teknologi og samfunn; The me-centric passenger

Denne lille bloggteksten skal dekke oppgave 2 på http://sos6501-h11.wikispaces.com/Gjennomf%C3%B8ringsplanh11

Me-centric passenger; er det vi vil være?

Resultatene fra en, for meg, meget interessant undersøkelse ble offentliggjort tidligere i måneden. Du finner den her http://atwonline.com/operations-maintenance/article/2011-sitaatw-passenger-self-service-survey-1005

Denne undersøkelsen gjennomføres årlig, og resultatene stemmer som regel meget godt med virkeligheten. Den blir derfor fulgt nøye av alle som har sitt virke innenfor kommersielt reiseliv og kanskje spesielt de som på et aller annet vis forholder seg til passasjerprosessene.

Denne undersøkelsen har de siste årene tydelig vist at passasjerene selv i stadig større grad ønsker å ta større kontroll over reiseopplevelsen, altså ønsker de ha tilgang til flere tjenester selv og de vil ha tilgang til flere selvbetjente løsninger. Det er derfor kommet mange internettbaserte løsninger, og mange selvbetjeningsløsninger på lufthavnene og andre steder. I veldig stor grad så har man i flere år sett at passasjerene faktisk “by-passer” mange av de gamle kanalene (reisebyrå, telefonbestillinger, tradisjonell innsjekk, osv).

Dette tyder nok på at denne generasjonens flypassasjerer for lengst har funnet seg til rette med slike løsninger, og finner det naturlig å forholde seg til dem på stadig flere måter. Det tyder muligens også på at stadig flere aktører i bransjen øker fokuset på slike løsninger, og stadig utvikler bedre og enklere løsninger.

Det som er mest oppsiktsvekkende i årets undersøkelse er den kraftige utviklingen man ser rundt bruk av såkalte smarttelefoner. Bare i løpet av de siste året så er antallet flypassasjerer som har en smarttelefon doblet seg, og nå har over halvparten en slik telefon i lommen. Hvis man kun ser på forretningsreisende, så er dette tallet opp mot 80%. Dette viser også, og det kommer relativt tydelig fram i undersøkelsen, at passasjerene forventer å kunne bruke sin smarttelefon gjennom “hele reisen”, helt fra bestilling og til man er framme på reisemålet. De ønsker også å bruke den til stadig flere formål underveis. Der vi allerede er godt i gang med bruk av reisedokumentasjon på telefonen, henger man litt etter på bruk av sosiale medier i samme medium. De sosiale mediene er utmerkede kanaler for direkte dialog med den enkelte passasjer via telefoner, og jeg tror vi vil se en kraftig utvikling også rundt dette i det kommende året.

Dette er et signal til alle aktører i bransjen, hvis passasjerene ha det sånn, så må man også lage løsninger til dette formålet. Det er store likhetstrekk mellom dette og når internett for fullt kom inn i bransjen. De flyselskapene som var tidlig ute og etablerte gode, brukervennlige løsninger for bestilling, holdt nesten på å “kuppe” markedet. De selskapene som ikke tok dette seriøst nok opplevde plutselig at de mistet relativt mange kunder, og fant etterhvert ut at dette var en viktig årsak. I tillegg så man at de flyselskapen som i større grad benyttet internett klarte å drive mye mere kostnadseffektivt, og at noen faktisk fant nye måter å generere inntekter på via sine egne nettsider.

Så nå er det bare å fokusere på utvikling av mobile løsninger, og kanskje alle viktigst, å markedsføre at man har disse løsningene.

Selv er jeg helt klart en såkalt “me-centric” passasjer, og ønsker i prinsippet tilgang til alt via mobilen. Hvis noen nå klarer å utvikle en app som kan bære kofferten til kona og min eldste datter, så er vi snart i mål.

Digital utvikling og innvirkning på min arbeidsplass

I dagens gruppearbeide i SOS6501 skulle vi diskutere konsekvenser av den digitale utviklingen på min arbeidsplass, og da fikk jeg jo mye å “ta tak i”, særlig siden begrepet digital utvikling er meget vidt.

Den digitale utviklingen har jo vært rivende også innen luftfart, noe vi som brukere  også har fått merke. Det vi som brukere kjenner aller best er endringene i selve bestillingsprosessen. Tidligere så satte vi bort hele denne jobben til fagfolk hos reisebyråene, men nå gjør vi dette selv. Det store spørsmålet, for oss som forbrukere, blir jo om dette kommer oss til gode. Er vi istand til å utnytte de nye digitale mulighetene til vår fordel ?

I dag  tror vi at vi alle er eksperter på området, og alle du prater med mener at de har gjort et utrolig kupp når de bestilte sin reise. De som selger reisene har da oppnådd det de faktisk er ute etter, jo flere som opplever reisen som billig, jo flere er det som reiser.

Dette er vel den mest åpenbare virkningen av den digitale utviklingen, den bidrar faktisk til lavere priser.

Så kan man jo være litt radikal i den andre retningen, vil man virkelig at alle reiser mere. Er dette noe samfunnet som helhet er tjent med rent miljømessig.

Det er også et paradoks at man opprinnelig mente at den digitale utviklingen ville redusere behovet for å reise, noe som har vist seg å være helt feil.

Min andre blogg

Da er vi gang med andre dagen, gruppearbeide med wiki og twitter. Sosiale medier, digital utvikling og innvirkning på min arbeidsplass,,, ?

Min første blogg

Mye å huske, mye å fordøye !

Prøver å fordøye alt det Arne Krokan har fortalt oss i dag. Første dag på kurset SOS6501 viste seg å bli en lang og omfattende “instruksjon” for hvor man rett og slett bare MÅ være ute i sosiale medier jungelen. Tror jeg trenger minst en pils til for å klare å få totaloversikten.

Trodde jo jeg kjente til hva som rørte seg rundt sosiale medier. Men det viste seg å være helt feil, Arne har introdusert oss for en verden som går langt utenpå det jeg trodde. Problemet er bare at nå må jeg opprette kontoer alle stedene på denne arenaen, og da blir det mye å passe på.

Hello world!

Welcome to WordPress.com. After you read this, you should delete and write your own post, with a new title above. Or hit Add New on the left (of the admin dashboard) to start a fresh post.

Here are some suggestions for your first post.

1. You can find new ideas for what to blog about by reading the Daily Post.
2. Add PressThis to your browser. It creates a new blog post for you about any interesting  page you read on the web.
3. Make some changes to this page, and then hit preview on the right. You can always preview any post or edit it before you share it to the world.